..........

En ting jeg aldri noensinne har taklet er å ikke bli trodd.. Det er det verste jeg vet. Det gjør meg helt desperat.. Jeg får helt panikk av det. For jeg lyver aldri. Jeg gjør ikke det. Og jeg har innsett at denne bloggen er totalt feil sted å åpne seg. For her vet man ikke hvem som leser. Og man kan risikere at noen ikke tror det man skriver. Det ville vært for mye forlangt egentlig.. Jeg tror ikke på alt andre skriver.. Og kan da heller ikke forvente at alle tror meg. Sånn er det bare. Enten jeg liker det eller ikke. Og så lenge jeg ikke takler at folk ikke tror meg er dette ikke riktig sted.

Iallefall ikke nå når hele livet mitt har rast sammen og man ikke ser en ende på det.. Jeg hater fortsatt alle politifolk pga måten de behandlet meg og mine på.. På samme måte som alle som har blitt utsatt for terrorister hater terrorister.. For det er ikke bare meg som blir utsatt for slikt av politiet.. Etter å ha skrevet om det her har jeg fått høre fra fler og fler som har samme opplevelser.. Og det gjør ikke hatet mindre.. For mot denne overmakten er man totalt maktesløs..